Otto Kuusinen Finnen som var medlem av Sovjetunionens Politbyrå

 Kilde .google
 Han forsvarte ikke sine partikolleger og heller ikke sine fam.medlemer. Datteren  Riikka mistet sin første mann og den andre vart satt i fengsel i 1937 og slapp ikke ut før Stalin var dødd.; sønnen Esa befannt seg i mange år i fengsel og dødde i en lungsjukdom som han pådrog  seg der  Hertta Kuusinens «Ottos datter» sønn Jurkka dødde  17 år gammal i lunginflammation i Sibirien; svigerdotter og svoger forsvannt , hustrun Aino Kuusinen flyttade mellom ulike fengsel i 15 år. Hertta Kuusinen klarte seg åpenbart fordi hun satt i fengsel i Finnland
Otto Ville Kuusinen
Ottokuusinen.jpg

Otto Ville Kuusinen.
Født Otto Wilhelm Kuusinen
4. oktober 1881 i Laukaa i Finland
Laukaa
Død 17. mai 1964 i Moskva
Moskva
Begravet Kreml
Ektefelle Aino Kuusinen
Barn Hertta Kuusinen
Yrke Politiker, litteraturhistoriker og poet
Parti Finlands sosialdemokratiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Finland
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens Vitenskapsakademi, Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid
Utdannelse Helsingfors universitet

Gift «1.» med  Saima Pauliina  i 1902  Født: 1873 Død1950

Født i  1873 i Finland

Etter å ha styrtet partiets moderate partileder J. K. Kari i 1906 kom Kuusinen til å dominere Finlands sosialdemokratiske parti. Han var lederen for den finske revolusjonen i 1918 som opprettet den kortvarige finske sosialistiske arbeiderrepublikk. Etter at de røde tapte borgerkrigen flyktet Kuusinen til Moskva og var med til å starte Finlands kommunistparti. Han var medlem av Finlands parlament fra 1908–1913 og var partiets partileder mellom 1911–1917.

Han fortsatte sitt arbeid som et av de mest betydningsfulle medlemmene av Komintern i det bolsjevist-kontrollerte Russland, som kort tid etter ble Sovjetunionen. I Finland rehabiliterte den moderate fraksjonen av det sosialdemokratiske partiet under Väinö Tanners ledelse, mens Kuusinen og andre radikale ble ansett som de ansvarlige for borgerkrigen av en stadig økende del av befolkningen.

Kraftig hat mot sosialistene i Finland i tiden etter borgerkrigen fikk mange finske sosialister til å emigrere til Sovjetunionen for å «skape sosialisme». Men Stalins utrensninger var et hard slag for finnene i Sovjetunionen, og de fleste av dem som ikke flyktet tilbake til Finland ble henrettet. Kuusinens rykte i Finland ble ytterligere forverret da det viste seg at han var en av de få som ikke ble offer for de stalinistiske deportasjoner, henrettelser og rettssaker.

 Sovjets utenriksminister Molotov undertegner bistandspakten mellom Sovjetunionen og Terijokiregjeringen 2. desember 1939. Stående fra venstre: Zjdanov, Voroshilov, Stalin og Kuusinen.
Etter at sovjetiske styrker invaderte Finland 30. november 1939, ble han utnevnt som formann for Terijokiregjeringen, Stalins marionettstat (den såkalte finske demokratiske republikk) ment for å styre det okkuperte Finland. Men siden krigens gang ikke utviklet seg som Sovjetunionen hadde planlagt, og en fredsavtale med den finske regjeringen ble uunngåelig for den sovjetiske regjeringen, ble Kuusinen lagt til side og utnevnt som formann for det Karelo-finske SSRs råd mellom 1940–1956.

Kuusinens deltakelse i Terijokiregjeringen avgjorde hans rykte blant finske sosialister som en quisling, og, i motsetning til dens påtenkte effekt, medvirket dette til at det finske folket samlet seg for å hele sårene fra borgerkrigen for å kjempe mot den sovjetiske invasjonen.

Etter å ha flyktet fra Finland til Sovjetunionen ble Kuusinen en innflytelsesrik embetsmann i den statlige administrasjonen. Han var medlem av Sovjetunionens Politbyrå, det høyeste statlige organ. Kuusinen fortsatte sitt arbeid under Nikita Khrusjtsjovs ledelse (1953–1964). Han var sekretær for Sovjetunionens kommunistpartis sentralkomité mellom 1957 og 1964. I 1952 og igjen i 1957 ble han også valgt til presidium av den sentralkomiteen.

Kuusinen var en av redaktørene av Marxismen-leninismens grunnlag, som anses som en av de grunnleggende verkene innenfor dialektisk materialisme og leninistisk kommunisme. I Kreml politikk han ble ansett som liberal – og fra den tidsmessige avstanden pekte hans tenkning frem til perestroika. Mens han redigerte et nytt partiprogram for «rask utvikling av landbruk, industri og teknologi» gikk han inn for å gi opp konseptet proletariatets diktatur, til forferdelse for de mere konservative ideologene. I dette ble han støttet av Khrusjtsjov.

Kuusinen ble valgt til medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi i 1958.

Kuusinen døde i Moskva 17. mai 1964. Han ble kremert, og hans aske ble begravd ved Kremls mur. Hans datter Hertta Kuusinen var også en fremstående finsk politiker.

Gift med  Saima Pauliina  i 1902  Født: 1873 Død1950

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: