Bronslagets Magdalon Monsen «HARDY» forteller om Berlin OL

Kilde :Boken om Bronslaget

Det har rent meget vann fra Fløyfjellet gjennom Bergen og i havet siden vi var i Berlin i Olympiaåret 1936 for og forsvare Norges farger mot alle verdens nasjoner. Mange triste og mørke stunder har vi hatt ,enten vi har befunnet oss utenfor landets grenser eller sittet igjen hjemme. Felles for oss alle var kjærligheten til vårt kjære lille Norge og vårt arbeid for landets frigjøring.Og nå,da alt kommer i godt gjenge ,betyr det halve verden så og si for oss fotballfolk at lærkula er begynt og rulle.

Når jeg derfor skal forsøke og skildre  mitt morsomste  minne fra tiden i Berlin,hvor Norsk fotball tildro seg  hele det fotballintresserte Europa oppmerksomhet,strømmer det inn på meg «så eg knapt kan anda» : Jeg minnes vår mest populæreste deltaker»pol»ti Kristian ,med et repertoar av vitser og historier som varte i samfulle 16 dager vi lå der nede,hans uoppslitelige humør trass i at han selv ikke fekk spille noen match,han aldri sviktet .Han var i allers høyeste grad internasjonal, Kristian,og behersket alle språk med sitt Arvid Nilsen -ansikt,og han sto spesielt høyt hos det svake kjønnpå tribunen med sitt lyse lugg og uovertrufne mimmikk.

Men det var absultt morsomste ja jo,jeg tror forresten …..saken var maten der nede og dens tilberedning var temmelig uvant for de fleste av gutta,enten det nå kom av overdreven bruk av salpeter eller hva det kunne være . I alle fall kom guttas fordøyelse i slem uorden og særlig gjaldt dette verdens beste back «fra den tiden», Nils Eriksen. Den gode «påsan»hadde vært helt utanfor i noen dager ,ingen ting ville lykkes for ham i ,bokstavelig forstand, og som vi alle vet er det ingenting som tar slik på humøret som en dårleg fordøyelse. Men plutselig en dag kom Påsan med et ansikt som bar alle mulige tegn på en lykkelig begivenhet var hendt. Det var et smill så lys så ,smittende ,så beseirende at vi pustet lettet sammen med han. Da postmannensamtidig kom med et brevtil Nils , et brevfra kona hans,måtte han alle gjøre delaktig i sin glede. og akkurat dette ,det glade uttrykket i Nils øyne og hans altbeseirende smil som liksom bar bud om kommende suksess ,kommer jeg aldri til å glemme.

Noe som gjorde et uuslettelig inntrykk på meg ,om en på en litt annen måte ,var da Chat Matheson ,P.Chr, og alle de andre journalistene sto utenfor garderobedøra etter seieren over Tyskland og gråt ,så tårene triller i dette for norsk fotball så historiske øyeblikk. Svære gledestårer ruller nedover kinnene på dem og på de andre herdende karene . Det forteller litt om hvordan stemningen var i den norske kolonien.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: