Magdalon Monsen Bronselaget «Hardy» forteller

Kilde: Boken Bronselaget

 

Grunnarbeidets til olympiaslagets suksess vart gjordt måneders før turen til Berlin. Mannen bak dette arbeidet var vår allers Asbjørn. Med en utrettelig energi fant han fram til det norske landslag som forsvarte de norske farger med et slik resultat at det satte landet vårt i respekt ut over hele kontinentet . Det hele ble en godt samensveiset klubblag ,med en solid ledelse i ryggen et lag hvor spillerene kjendte hverandre ut og inn ,både på banen og utenfor. Et slikt arbeid måtte gi reultater .Den lille Norske troppen som kom til Berlinhvor alt var stor og fremmed ,minnet meg om en stor ubrytelig sterk søskenflokk med vilje til og gjøre en innsats for sitt fedreland.
Det lykkelige dager nede i Olympishes dorf står vel for oss alle som noe uendeligt stort,et minne for livet,noe vi med glede ser tilbake på,når oppgjennom årene minnes tiden som svannt.Den omgjengelige ,lune kameratslige tone som hersker over alt fra rom til rom.sent og tideleg,fantes sikkert ikke alle steder i Olymiabyen. Men så hadde vi også ledere som viste hva de ville og var gutter, selv ikke minst Asbjørn.

En ting som særpreger denne lederskikkelsen i Norsk fotball er hans evnede forskjellige gutters tenkemåte og hjelpe dem ved sine vanskligheter,og glede seg med dem når seieren var vunnet.Dessuten hadde han den riktige blandingen av lunner og alvor som virker mer innspirerende på gutta enn noe annet
En som må nevnes i samme ånderett som Asbjørn er lagets store Kaptein Jørgen Juve,som også fannt fram til rette kontakt og kameratslige samfølelse med gutta,
såvel på banen som utenfor. Reservene trengte ikke og føle seg utenfor,alle vart behandlet med samme respekt både av spillere og ledere.

Så hadde vi et eget sterkt reservekorps ;Kristian Henriksen. Han sto klar til innsats hvor det trengtes ,enten som matrialforvalter eller med sitt gebroken tysk på tribunen,hvor han dåres de Italienske senoritas,overalt var han på ferde,med sin enestående vivavisitet ble han snart guttas samlende midtpunkt,ja til slutt måtte Asbjørn smole bare han såg en lys lugg!

Det er selølgelig litt av et lotterispill om alt skal gå knirkefritt,når spillere fra så og si hele landet skal «slite» på hverandre i så lang tid . Det er folk fra ulike miljø,med forskjellige livsinnstilling,men eg er sikker på at ingen hverken av spillerene eller ledere har annet en godt og si om samværet i olypiabyen . Alle gjorde sitt for at det skulle bli minnerike ,hyggelige dager,men først som nevnt , må vi takke Asbjørn Halvorsen for at det gikk slik både resultatmessig og med hensyn til det kameratslige samvær.

Det er og håpe at Norges deltagese i neste olympiade når det gjelder fotball blir like mønstergyldig og flott som denne . Sitter Asbjørn ved roret den tiden også ,behøver ingen og tvile på det. Og hva ville ikke en mann som Jørgen Juve kunne hjelpe til med?

Når jeg nå i stor grad kommer inn på lagledelsen ,vil jeg også nevne de andre U.K. medlemmer i N.F.F ,Kåre Lileberg og Jeja Gundersen . Dette er karer utenomat de Kan»gamet» fotball også er voksne og bestemte mannfolk ,sunne og reale og omgås. Ikke minst for de av oss som på mange måter ikke var riktig rotfestet den gang . Denne mening veit eg deler med andre landslagsspillere som kjenner dem.

Etter 1936 har jeg tatt for meg nøye å studere de norske fotballklubber  som har kunnet vise gode resultater. Og alltid har jeg kunne oppdage at bak bravadene står det ikke bare gode fotballspillere ,men i like stor grad en fornuftig og drivende ledelse  og da først og fremst lagledelse

Magdalon Monsen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: