JENTUT´N – 1968 får vi nye i dag

JENTUT´N – DE FØRSTE STJERNENE I NORSK KVINNELANGRENN

De norske ski-jentene ble historiske under stafetten i Grenoble i 1968, og er behørig presentert i OL-museet.

Aldri tidligere hadde et norsk kvinnelag vunnet gull i OL.

Ingrid Wigernes sitt lag «Jentut´n» med Inger Aufles, Babben Enger og Berit Mørdre vant gull og ble historiske. Inger Aufles knuste konkurrentene på første etappe. Etter Babben Engers løp ble Berit Mørdre sendt av gårde på siste etappe med 16 sekunders forsprang til det svenske laget. Med dagens beste etappetid økte hun ledelsen ytterligere med 5 sekunder og gikk i mål 21 sekunder foran de blå-gule. Jentu´n sin suksess fikk stor betydning for utviklingen av norsk kvinneidrett generelt.

Motstand mot kvinnelangrenn

Norske mesterskap i langrenn for kvinner startet ikke før i 1954, mens mennene hadde hatt NM siden 1908, da kalt Hovedlandsrennet. Til sammenligning hadde Sverige gjennomført nasjonale mesterskap for kvinner siden 1917. Langrenn for kvinner kom på OL-programmet så sent som i 1952 i Oslo, og Norge var eneste nasjon som stemte mot at dette skulle bli en olympisk gren. Idrettsforbundet innførte i stedet stil-langrenn for kvinner i 1947, der stilen telte like mye som hvor raskt kvinnene gikk.
Kvinnebevegelsen og idretten sto langt fra hverandre, men kvinneopprøret nådde også idretten på 1960- og 70-tallet. Kvinner krevde rett til å delta i alle idretter på lik linje med menn. Holdningene til kvinnelangrenn endret seg etter hvert utover på 1960-tallet. I den historien står Ingrid Wigernæs og Jentut´n sentralt.

Vendepunktet Grenoble 1968

Seieren til «Jentut’n» 16. februar 1968 ble den første milepælen i norsk kvinnelangrenn: Aldri før hadde et norsk kvinnelag vunnet gull i en lagidrett i OL eller VM. Selv om dette markerte starten på en oppgangstid for kvinnelangrenn i Norge, utløste ikke suksessen reelle prioriteringer for å satse like sterkt på kvinnelangrenn som på langrenn for menn. Den satsningen begynte først et drøyt tiår senere. Jentene ble fortsatt forskjellsbehandlet, både av publikum og innad i forbundet.

Likestilling i idretten

Vi tar i dag likestilling innen idretten som en selvfølge. Likevel kom hopp for kvinner inn på OL-programmet først i Sochi 2014, mens hopp for menn har stått på OL-programmet siden det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i 1924. Det er også verdt å minne om at da Jørgen Brink og Vibeke Skofterud begge knuste løyperekordene i Vasaloppet 2012, var premien i herreklassen en bil og i dameklassen en bukett tulipaner.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: