Polska/Norge

Jul på Raudeberg i min barndom  for ca.50 år siden

Første dag i Desember hadde butikkene på Raudeberg avdekket butikkvinduene sine med de fineste varene stilt opp sammen med juledekorasjonene, noe som symboliserte starten på julen.

Det var Kooperativet som var den største butikken med de fineste julegavene, så det var en naturlig destinasjon for oss, selv om de mange sjarmerende butikkene i nærheten gjorde også sitt for å skape en magisk og maritim julestemning som tok vare på Raudebarg sin stolte tradisjon .

Dagene gikk sakte for oss småbarn frem til jul. Mødrene i hus og hjem styrte på med baking av sju kakesorter samtidig som huset skulle vaskes ned fra loft til kjeller. Det manglet ikke på oppgaver som skulle fullføres for å gjøre julen perfekt. Sølvtøy skulle pusses, klær skulle vaskes og dukker skulle strykes. Dette arbeidet pågikk frem til lille juleaften. Da var det dags for å pynte juletræet som tradisjonen tro Elvin hagen hadde hogd ned i sin utmark.

Treet kom på fot etter at mor hadde hentet ned julepynten fra i fjor og vi brukte tid på legge på kuler og glitter. Rett før vi ble sendt til sengs ble ribba satt i vann og vi ventet i de lange timer på at søvnen skulle komme, så vi kunne våkne til en julaften full av presanger.

Neste morgen var vi raskt nede og sjekket om julenissen hadde vært hos oss. Min mor hadde to brødre: Storebror «John» som bodde på Eidsberg og lillebror «Sverre» som hadde slått seg ned i Bodø. Julepresangene var nok et logistisk mareritt for dem. Så mange nevøer og nieser og begrenset postlinjer gjorde at man sendte gavene flere dager på forhånd, og lagt under treet av foreldre natt til julaften. Det ble litt av en julekveld med vår storfamilie bosatt innenfor grensene til Raudeberg, som alle skulle besøkes eller få besøk av.

Min mor jobbet hos Sefland og kom trøtt og sliten hjem fra jobb klokken to etter at butikkene hadde stengt. Vi barn møtes ned i Vikja tidleg på Julaften for å dele litt av førjulsgodteriet før vi igjen gikk hjem og gjorde oss klar for julaften. Mor styrte på rett etter jobb for å lage ribbe, pølser og dessert. Like sikkert som julen kom slo alle husmødre som jobbet på kjøkkenet på komfyren. Resultatet av 60-tallets infrastruktur var at strømmen forsvant i ytre Fjordane. Etter det som var verdens lengste ventetid hadde bordet blitt dekket på med en flod av svinneribe, fåreribbe, pølser og brus. Alt man kunne spise og så mye at vi ikke klarte å løfte oss fra bordet når vi var ferdige.

På TVen var Erik Bye den store bauta med sitt program «vi går om bord», hvor mange tårer var felt da Bye hentet hjem de mange misjonærer, sjøfolk som ikke hadde vært hjemme på en evighet. Så kom den obligatoriske dekningen av bordet og vaskingen av steintøyet før endelig gavene ble delt ut. Frukt, kaker, nøtter og daler ble skylt ned med julebrusen før julaften ble avsluttet med utdeling av gaver.